Nord for Matfatet

Fredagstanker fra Langslett Gård

I dag vil jeg bare si takk.Takk til Norges Miljøvernforbund for å stå støtt i en tid der kjemiske snarveier blir solgt inn som «klimaløsninger». Endelig noen som tør å si det rett ut: Vi skal ikke trikse med naturen – vi skal samarbeide med den.

• Bovaer er et symptom, ikke en løsning. Når kua må få tilsetningsstoff for å passe inn i systemet, er det ikke kua som skal endres – det er systemet
  .
• Økologisk drift viser at det finnes alternativer. Når jorda får puste, kyrne beiter fritt, og fôret kommer fra eget land – da reduseres metanutslippene naturlig. Ingen kjemi, bare samspill.
  
• Miljøvernforbundet setter ord på det mange av oss føler. Ekte miljøvern er å respektere naturens rytme – ikke å endre den.

Men jeg skal være ærlig: Det som gjør meg litt trist midt oppi dette, er at selv det økologiske kraftfôret i dag knapt inneholder norske råvarer. Ikke fordi bøndene ikke vil – men fordi det produseres altfor lite økologisk korn i Norge.

Paradokset er at når man velger å gå økologisk – med verdier som lokale råvarer, naturlig produksjon og bærekraft – så ender mange opp med å feile nettopp på grunn av systemet. For mens det konvensjonelle landbruket kan bruke kraftfôr produsert av norske råvarer, må de økologiske bøndene ofte godta kraftfôr basert på import.

Det er ikke bra for selvforsyningen, det er ikke bra for klima og det er i alle fall ikke bra for motivasjonen hos dem som faktisk prøver å gjøre ting riktig. De som virkelig vil satse på bærekraft og lokal verdiskaping, er nødt til å bruke utmarksressursene til beiting og redusere kraftfôrbruken til et minimum. Men det er ikke gode nyheter for verken pengboka eller industrien, som fortsatt måler suksess i kjøttvekter og liter melk.