Nord for Matfatet

I forrige uke kunne vi lese i flere medier at en dansk forsker mener vi kan redde 170 000 menneskeliv i Europa hvert år – bare ved å kutte momsen på frukt og grønt og øke den på kjøtt og meieriprodukter. Du kan lese nyheten i Nationen «Forsker heveder tusenvis av menneskeliv kan spares ved å kutte en type avgift»

Nyhetssaken er basert på studien som er publisert i tidsskriftet Nature Food og ledet av professor Jørgen Dejgård Jensen ved Københavns Universitet.

Tallene er imponerende. De viser til og med milliardbesparelser i helse og klima. Men det er ett stort problem: hele modellen hviler på en forutsetning som ikke holder i virkeligheten – at prisendringene faktisk kommer forbrukeren til gode.

Historien har vist oss noe annet

Da matmomsen ble halvert i Norge i 2001, sank prisene – men bare midlertidig. Etter to år hadde dagligvarekjedene «spist opp» mye av kuttet, og matprisene økte raskere enn resten av prisveksten. Gevinsten havnet ikke hos bonden eller forbrukeren, men hos aktørene i midten.

Nytt bevis fra Finland og Sverige:
Studier av momskutt på restaurantmåltider viser tydelig at pass-through til kundepris sjelden er full:

• I Finland ble moms på restaurantmåltider kuttet fra 22 % til 13 % i 2010. Prisene sank i snitt kun med 2 %, altså omtrent én fjerdedel av den teoretiske effekten ved full pass-through. Mange steder holdt prisene seg til og med helt uendret (Kosonen 2015).
• I Sverige ble restaurantmoms redusert fra 25 % til 12 % i 2012. Rapporter viser at mange bedrifter på ulike vis brukte momskuttet til å styrke marginer, ikke for å redusere prisene (Tillväxtanalys 2015).

Dette bør få oss til å tenke: Hvis selv dramatisk momskutt i servicenæringen ikke når forbrukerprisene, hva sier det om en mulig matmoms-reduksjon? Risikoen er stor for at prisene ikke faller, men at butikkene tar gevinsten – mens staten mister viktige inntekter til velferd.

Er kjøtt og melk virkelig synderen?

Studien peker på «kjøtt og fete meieriprodukter» som en helserisiko. Men nyere forskning, blant annet løftet fram av ernæringsforskere som Marit Kolby, viser at bildet er langt mer nyansert. Ultraprosessert kjøtt er én ting – naturlige råvarer fra gård og beite noe helt annet. Å kaste alt i samme sekk og legge på straffeskatt er ikke forskning, det er politikk i forkledning.

Riv pyramidene

Janne Carlzon snudde SAS på hodet da han på 80-tallet sa: «Riv pyramidene.» Han mente at avgjørelser ikke måtte tas på toppen, men at de som møtte kundene måtte få makt til å handle. Det samme gjelder maten vår. Å snu noen prosenter på toppen av et regnestykke redder ingen liv. Det som redder liv er å gi folk råvarene, kunnskapen og friheten til å velge selv.

• Spis råvarebasert mat.
• Dyrk dine egne grønnsaker – du trenger ikke en stor hage, en potetbøtte på verandaen er nok til å starte.
• Bli med i andelslandbruk eller hagekollektiv – dyrk med bonden og del på innsatsen.
• Opplev bedre fysisk og mental helse, i takt med jorda og sesongene.

Folkehelse skapes ikke i Excel-ark – den skapes i hagen, på kjøkkenet og rundt bordet. Vi trenger ikke mer politikk fra toppen, men folk som tar ansvar på bakken.