Nord for Matfatet

Fredagstanker fra Langslett gård, av Gunbjørg Nygård Melkiorsen

Sitter her og leser et debattinnlegg på Nationen.no av Elisabeth Gjems, bonde i Rana, der hun i stor grad hevder at skepsisen til bovearer har oppstått som følge av misforståelser, konspirasjonsteorier og rent sprøyt, og at vi må stole på vitenskap. Hun har rett i en ting og det er at vi må stole på vitenskapen, men vitenskapen har som mål å avdekke et faktum og setter ikke nødvendigvis flere fakta i sammenheng. Så vitenskapen kan bekrefte at boevarer i fôret fører til mindre utslipp av metangass fra kua.

Men den samme vitenskapen sier ikke noe om hvordan det påvirker kua, langtidsvirkninger, hva boevar egentlig er og, hvilken innvirkning det har på mennesker og miljø. Så konklusjonen blir at vi kan ikke ta et vitenskapelig fakta til å være en full sannhet. Ergo kan vi ikke stole blindt på vitenskapen, men sette opplysningen sammen med andre fakta for å danne oss et bilde på hva som er riktig.

Dette gjenspeiler alle de store bildene i samfunnet, men hvor bevisst er vi på å stille kritiske spørsmål til det som blir formidlet? Det blir som å lese statistikk. Den forteller noe om et bestemt måleparameter, men ikke noe om alle andre fakta rundt. Statistikk er kunnskap, som kan brukes til å få nærmest hva som helst til å se bra ut, uavhengig av motstridende fakta.

Ta for eksempel landbruket. Hvis man ser på statistikk over antall melkekyr  i 2025 som er 210 146, opp mot antallet i 1995 der vi hadde 316 748 melkekyr, så ser vi en alarmerende nedgang på vel 100 000 melkekyr. Men hvis vi ønsker å fremstille dette i et langt bedre lys, så kan vi sammenlikner 2025 med 2024 som tilsier at vi da hadde kun 207 334 melkekyr, altså er landbruket inne i en positiv trend med oppgang.

Vi kan da helt unnlate å si noe om at Tine gav frislipp på melkeproduksjon på slutten av 2024 på grunn av melkemangel, samt at forholdstallet gikk opp fra tidligere år til 1,20, noe som har ført til at bøndene kan produsere mer og planlegger antall melkekyr ut fra forholdstallet. Noen vil se dette som udelt positivt og faktabasert kunnskap, men om vi utelater å si noe om at det er den politisk styrte nedgangen i norsk landbruk over flere tiår som er årsaken til melkemangel, og at 70 % av norske gårdsbruk har lagt ned driften siden 1969 (kilde: Statistisk Sentralbyrå – Langt færre gardar, men same jordbruksareal – SSB ), så kan vi fremstille det norske landbruket med en positiv oppgang. På denne måten kan vi få hva som helst til å se bra ut, eller dårlig ut, alt etter som hva vi ønsker.

Men hva da med alle oss som ikke nødvendigvis setter oss inn i fakta rundt hver eneste påstand i massemedia? Vel ingen kan det, men vi kan gjøre det samme som vi lærte under ingeniørutdanningen. Kontroller resultatet, hvis det ikke ser riktig ut så må vi regne på nytt. Så høres det ikke riktig ut, kontroller fakta, still noen kritiske spørsmål og avgjør så om informasjonen er til å stole på eller ikke.

Så tilbake til boevarer. Ensidig kan vi si at boevarer i fôret fører til mindre metanutslipp fra kua. Men tar vi med kunnskapen om dårlig dyrehelse, at boevar er en nitritt som virker inn på blodomløpet til kua, om kyr som har kollapset etter bruk av Boverar og at langsiktig helseeffekt ikke er forsket på, så vil totalen av faktabasert kunnskap forskyve vår opplevelse av hva som er rett og galt. Når da kapitalkreftene går ut for å rettferdiggjøre bruken av boevarer ved å ensidig fremstille de fakta som underbygger saken, så handler det ikke om annet enn å bruke deler av kunnskapsgrunnlaget til å rettferdiggjøre egen sak, i stedet for å sette sannheter i sammenheng.

Med det ønsker vi alle våre følgere et riktig Godt og kunnskapsbasert Nyttår!