Det ropes høyt om at bønder må kontrolleres hardere for å «redde skogen». Nå vil regjeringen innføre deler av EUs nye avskogingsdirektiv (EUDR) før EU selv er klar til å håndtere sitt eget regelverk. Vi løper foran – som lydige elever i klassen – mens EU selv tar pause og peker på at systemene ikke fungerer.
Jeg må bare stille spørsmålet:
Hvor mye bidrar egentlig norske bønder til verdens avskoging?
Svaret er pinlig enkelt: Nesten ingenting! Vi rydder ikke regnskog. Vi legger ikke ned urfolksterritorier. Vi driver ikke gigantiske monokulturer med palmeolje eller soya. Vi tar vare på det vi har, og noen ganger rydder vi kratt for å bruke matjord som allerede ligger der.
Samtidig bygges det ned matjord, natur og kulturlandskap til boligblokker, motorveier og kjøpesentre i Norge. Når det skjer, hører vi ikke om «avskoging» eller «verdens klimaansvar». Da heter det byutvikling, samfunnsnytte eller næringsutvikling.
Det er som om hele narrativet er snudd på hodet. Bonden – som prøver å produsere mat og bidra til nasjonal matforsyning – blir syndebukk.
Kapitalen – som bygger ned matjord – får fri passasje.
Fakta: EU-direktiv på vent – Norge løper foran
- EUDR (EU Deforestation Regulation) skal hindre at produkter som palmeolje, kakao, kaffe, gummi, tømmer og storfekjøtt bidrar til global avskoging.
- EU utsetter ikrafttredelsen til tidligst 2026, fordi datasystemene ikke fungerer.
- Norge innfører deler av loven allerede nå, på tømmer, kaffe, kakao, gummi og palmeolje.
- Regjeringen utreder også egne nasjonale regler for storfekjøtt og soya.
- Norsk landbruk står for en mikroskopisk andel av verdens avskoging, men blir likevel direkte rammet.
Hvilket politisk parti tar dette på alvor?
Ærlig talt – ingen greier å stå helhjertet for bondens sak i denne problematikken:
- AP og Høyre: Kappes om å være flinkest til å innføre EU-lovgivning, selv når EU selv nøler.
- SV, MDG og Venstre: Har blikket rettet mot regnskogen i Brasil, men glemmer at bonden i Norge ikke driver monokultur i Amazonas.
- Senterpartiet (Sp): Tradisjonelt bondens parti – men nå i en fase hvor troverdigheten virkelig testes.
- FrP: Kritiske til EU og byråkrati, men opptatt av billig mat og frihandel – ofte på bekostning av bonden.
- Rødt: Ser kapitalens rolle, men mangler konkrete løsninger for norsk jordbruk.
- KrF: Snakker varmt om distrikt og familiebruk, men veier lett når de store EU-pakkene banker på døra.
Så hvem skal egentlig stå opp for bonden – når alle partiene enten vakler eller glir på glatta?
Hva er løsningen?
Vi trenger et systemskifte. Ikke flere lover som skaper mer byråkrati for bønder, men et oppgjør med den egentlige driveren:
- Vi overproduserer mat globalt og lokalt, samtidig som vi kaster enorme mengder mat.
- Vi overforbruker klær, elektronikk, transport og varer som krever store naturressurser.
- Vi sløser med jord, vann og energi – fordi vi lar markedet og kapitalkreftene bestemme.
Fakta: Overproduksjon, matsvinn og overforbruk
| Tema | Tall & fakta |
|---|---|
| Matsvinn globalt | Ca. 1/3 av all mat som produseres går tapt eller blir kastet. |
| Norge | Over 400 000 tonn mat kastes årlig. Det tilsvarer over 80 kilo per person. |
| Sult | Samtidig lever nær 800 millioner mennesker i verden med kronisk sult. |
| Klær | I snitt kjøper hver nordmann rundt 15 kilo klær i året – mye av dette ender raskt som avfall. |
| Verdens overforbruksdag | I 2025 var den globale datoen 24. juli – da hadde menneskeheten brukt opp årets naturressursbudsjett. |
| Norges overforbruksdag | I 2025 ble den markert allerede 16. april – vi brukte opp vår «ressurskvote» for året på fire måneder. |
Når tallene er så ekstreme, blir det absurd å rette pekefingeren mot bonden som rydder kratt og skog for å skape eller rehabilitere matjord.
Kanskje vi burde lære av Greta
Kanskje det er på tide at vi bønder – og folket som bryr seg om mat, selvforsyning og beredskap – gjør som Greta Thunberg: at vi også tar gatene, krever ansvar og viser systemet at matjorda ikke er til pynt. For jorda er ikke problemet! Jorda er løsningen!
Jeg har selv kalt Greta både snåling og nærmest belærende tulling i klimaspørsmål, og avfeid hennes «ekstremistiske» holdninger. Jeg har sett på henne som en forstyrrelse i mediebildet. Men kanskje tok jeg feil – skammelig feil. Jeg har innsett at det hun gjør faktisk er et viktig bidrag til samfunnsdebatten. Hun er ikke redd for å snakke fra levra, og heller ikke redd for å stå for det hun tror på.
Jeg hørte en gang noen si: «Ikke angrip meg for å ha det du selv mangler eller ikke forstår.» Det er noe sant i det. Jeg trenger ikke være enig med henne i alt, men hun fortjener ros for integriteten hun viser. Og hun fortjener kanskje til og med å bli lyttet til – uten fordommene jeg, sammen med mange andre, har tillagt henne.
Når det kommer til stykket, blir de få med kontroversielle stemmer ofte nedsnakket og oversett. Det gjelder også oss bønder som er igjen – bare sju promille av Norges befolkning.
Nord for Matfatet 
Legg igjen en kommentar