Nord for Matfatet

Jeg leste med interesse innlegget til Thomas Cottis i Nationen om matsikkerhet i en urolig og varmere verden, og jeg vil virkelig anbefale alle å ta seg tid til å lese det. Han setter fingeren på flere avgjørende spørsmål om vår sårbarhet og avhengighet av import. Samtidig føler jeg et behov for å nyansere og løfte inn helhetsperspektivet – særlig knyttet til ressursgrunnlaget i nord og balansen mellom planteproduksjon og grasbasert husdyrhold.

Les Thomas sitt innlegg her: Debatt innlegg Nationen 17.09.2025 – Matsikkerhet i en urolig og varmere verden

Cottis peker helt riktig på at Norge er svært importavhengig, og at vi må diskutere langt mer alvorlig hvordan vi sikrer oss mat i kriser. At vi er sårbare dersom verdenshandelen bryter sammen eller innsatsfaktorene uteblir, er en realitet vi må ta inn over oss. På dette har Cottis helt rett.

Jeg deler også hans syn på at planteproduksjon må spille en større rolle i norsk matforsyning. Korn, poteter, rotgrønnsaker og belgvekster er avgjørende i en beredskapssituasjon, og vi må styrke produksjonen av det vi kan dyrke på norsk jord.

Samtidig er det viktig å trekke inn hele ressursgrunnlaget vårt. I nord, og i store deler av fjell- og utmarksområdene, finnes enorme arealer som ikke egner seg til korn eller grønnsaker.

Disse områdene kan bare utnyttes gjennom drøvtyggere – kyr, sau, geit og rein – som gjør gras om til mat. Uten husdyr mister vi et stort potensial for norskprodusert mat, og dermed også en viktig del av beredskapen.

Her ligger også en viktig forskjell mellom ulike typer husdyrhold. Høyintensiv produksjon av gris og kylling, basert på importert kraftfôr, gir liten mening i et beredskapsperspektiv. Men grasbasert melk og kjøtt er en del av selve fundamentet i norsk selvforsyning.

Jeg vil også trekke fram villfisken. Havet er en av våre største beredskapsressurser, mens oppdrettsnæringen slik den drives i dag er sterkt importavhengig. Her må vi bruke de naturlige ressursene bedre.

Så ja – Cottis har helt rett i at vi må tenke nytt om matsystemet vårt. Men svaret ligger ikke i å velge enten planteproduksjon eller husdyr. Svaret ligger i balansen – i å produsere det vi kan, der vi kan, og å bruke både jorda og havet på en måte som gir oss reell trygghet i møte med urolige tider.