Hver vår og sommer dukker det opp igjen: bråk om sau på avveie. Kommentarfeltene koker. Noen kaller sauen for «skadedyr», andre mener bonden må «passe dyrene sine» og sette gjerder rundt hele utmarka. Jeg spør meg: Har vi virkelig glemt hva sauen betyr for landet vårt?
Het diskusjon på på facebook under artikkelen «Jeg er lei av at sauene spiser opp plantene og skiter på plenen min. Hva kan jeg gjøre? Min umiddelbare tanke – gjerd inn hagen din!
Fakta først – så selv den mest ihuga kommentarfeltkriger henger med:
- Utmark (fjell, skog, hei) er lovlig beite. Beitedyr har rett til å gå fritt – en grunnpilar i norsk matproduksjon.
- Vil du holde dyr unna hagen, må du selv gjerde inn tomta. Det er gjerdeplikten – svart på hvitt i norsk gjerdelov.
- Bonden har bare ansvar hvis dyra bryter seg ut av et inngjerdet beite eller går inn på dyrket innmark. En plen uten gjerde regnes ikke som innmark.
Så enkelt. Og likevel så vanskelig å akseptere for dem som roper høyest.
Fra ryggrad til «skadedyr»
Det provoserer meg når folk kaller sauen et skadedyr. Denne seige skapningen har i generasjoner gitt oss ull til klær, kjøtt til mat og gjødsel til jorda.
Våre forfedre bygde landet på sau, fisk og korn. Nå sitter vi med fulle frysebokser, kjøpesentre og billigimport – og får panikk hvis en sau smaker litt på prydgresset. Snakk om kort hukommelse.
Mat vil alle ha – men gjerder skal andre betale!
De som freser mest over en sau på plenen, forventer samtidig fulle butikkhyller og billig lammelår til påske. De vil ha norsk matberedskap, men helst uten dyr i terrenget rundt seg. Det henger ikke sammen. Vil du ha grønne plener og blomsterbed uten sau – bygg et gjerde. Vil du ha mat, klær og beredskap – tål at dyr lever og beiter.
Reality check
Når neste krise treffer – og den kommer – er det ikke robotgressklipperen som holder deg varm eller metter deg. Med en reell selvforsyningsgrad på knapt 30 %, når vi korrigerer for importert kraftfôr, formidler og kunstgjødsel, har vi ingen sjanse hvis beitedyra forsvinner. Likevel ser vi holdninger fra «feriefolket» som om norsk matproduksjon er en forstyrrelse – ikke en livsforsikring. Den kortsiktige egoismen setter hele landet i fare.
Når jeg sier «feriefolket», mener jeg de som kommer fra sentrale strøk eller har bosatt seg i LNF-områder for å nyte fjellet og naturen, men som ikke tåler de dyrene som faktisk har skapt og fortsatt vedlikeholder dette kulturlandskapet. Langt fra alle er slik – men det er denne høylytte minoriteten som lager bråk hvert år.
Nord for Matfatet 
Legg igjen en kommentar