Makta som rår – når frihet blir et lojalitetsprogram

Dette er ikke en konspirasjonsteori. Dette er en helt plausibel utvikling som er i ferd med å skje – rett foran øynene våre, nesten uten debatt. NorgesGruppen kontrollerer snart alt du trenger for å leve. Og hvis vi ikke våkner, vil vi en dag oppdage at friheten vår er pakket inn i et lojalitetsprogram med rabattkupong.

Det begynner med en handlekurv

Du handler på Kiwi. Henter medisiner på Vitusapotek. Kanskje du kjøper ferdigmat på Meny. Kanskje du er Trumf-medlem eller kanskje du bare liker appen. Alt dette virker harmløst, praktisk og hverdagslig.

Men det er verdt å løfte blikket og spørre: Hva skjer når én aktør får kontroll over stadig flere av behovene våre – uten politisk motstand, uten offentlig debatt?

Faktaene først – Hva NorgesGruppen eier og kontrollerer

1. Markedsandel i dagligvarebransjen
NorgesGruppen kontrollerer rundt 44 % av det norske dagligvaremarkedet, og er den klart største aktøren i bransjen.

2. Egne dagligvarekjeder
Konsernet eier og driver kjedene KIWI, Meny, Joker og Spar, som dekker alt fra lavpris til premium-segmentet.

3. Distribusjonsleddet: ASKO
ASKO, Norges største grossist, er heleid av NorgesGruppen og står for det meste av distribusjonen til konsernets egne butikker – men leverer også til enkelte konkurrenter og storhusholdninger. Dette gir dem kontroll over en sentral del av matvarelogistikken i Norge.

4. Import og matforsyning
NorgesGruppen har majoritets eierskap i BAMA Gruppen, Norges største leverandør av frukt og grønt. Dette gir dem sterk innflytelse på import, foredling og distribusjon av frukt og grønnsaker.

5. Egne merkevarer og prispress
Konsernet har utviklet en rekke egne merkevarer (EMV), som f.eks. First Price, Eldorado og Jacobs Utvalgte. Disse merkene brukes strategisk til å presse priser og marginer hos leverandørene, noe som i praksis kan gjøre det vanskeligere for mindre, uavhengige produsenter å konkurrere.

6. Kundedata og lojalitetsprogram
Gjennom lojalitetsprogrammet Trumf samler NorgesGruppen store mengder kundedata. Dette gir innsikt i forbrukeratferd, kjøpemønstre og muligheter for målrettet markedsføring og optimalisering.

7. Helse og apotek: Norsk Medisinaldepot
Fra juni 2025 har NorgesGruppen overtatt kontrollen over Norsk Medisinaldepot (NMD), som eier kjedene Vitusapotek og Ditt Apotek. Dette gir dem omtrent 33 % av det norske apotekmarkedet, som er verdsatt til 35 milliarder kroner. Med dette beveger konsernet seg også inn i helsesektoren.

NorgesGruppen er ikke bare en dagligvareaktør – de kontrollerer i dag en betydelig del av Norges matvareforsyning, logistikk, informasjon og nå også helsetjenester. Med eierskap i både distribusjonsledd, importleddet, egne merkevarer, apotek og datainnsamling, har konsernet en tverrsektoriell posisjon som gir dem betydelig strukturell og strategisk makt i samfunnet.

Så hva er det egentlig som skjer?

NorgesGruppen er ikke onde, de gjør bare det markedet tillater. Men summen av det som skjer, er dypt alvorlig.

Når én kommersiell aktør:

• Bestemmer hva som står i butikkhylla

• Eier kanalene som leverer maten, medisinen og kostholdsrådene

• Samler informasjon om vanene våre

• Og dytter ut mindre aktører fra markedet

– da er det ikke lenger vi som har kontroll over forbruket vårt. Og da er det heller ikke lenger staten som har kontroll over forsyning, beredskap eller prisutvikling. Vi har i praksis overført samfunnsmakt til et konsern – og vi gjorde det frivillig!

Et mulig fremtidsscenario – ikke science fiction

Se for deg Norge fem år frem i tid, dersom utviklingen fortsetter i samme spor: Du går inn på nærbutikken for å kjøpe melk og brød – og henter samtidig blodtrykksmedisinen din i samme kasse. Apotek og dagligvare er nå samlokalisert, og det hele oppleves både effektivt og sømløst.

På mobilen har du NorgesGruppens egen helseapp. Den tilbyr deg personlige kostholdsråd, påminnelser om medisinene dine – og rabatt på reseptvarer. Men bare hvis du følger anbefalingene og holder deg innenfor systemet.

I nye boligprosjekter frister de med lavere husleie – hvis du handler fast hos Meny i første etasje. Alt integrert, alt i samme konsern. Skoler og kommuner som er presset på økonomien, inngår avtaler om logistikk og volumrabatter. Det effektiviserer hverdagen – og binder dem tettere til én leverandør.

Samtidig ruller reklamekampanjene over skjermene, med budskap om folkehelse, sunnhet og bærekraft. Det høres bra ut – helt til du oppdager at det er den samme aktøren som eier både ferdigmaten og vitaminene, både butikken og apoteket.

Alt henger sammen. Alt er «praktisk». Og til slutt: Alt er eid av én aktør.

Hva skjer med samfunnet når vi blir kunder – ikke borgere?

Vi må tørre å stille spørsmålet: Hva slags samfunn bygger vi, når demokratisk styring viker for kommersiell totalstruktur? Dette er ikke politikk i klassisk forstand. Dette er systemdesign.

Makt trenger ikke lenger være politisk for å være totalitær. Den trenger bare å eie alt du er avhengig av – uten at du merker det. Når ett konsern kontrollerer både maten, medisinen og fortellingen om hva som er best for deg – da har vi ikke lenger et fritt marked!

Da har vi en systemavhengighet vi ikke valgte – men vennet oss til. NorgesGruppen har hentet så mye makt, at selv president Trump ville blitt sjalu på Trumf. Og det er ikke rabattene vi bør være mest opptatt av. Det er friheten.

En stille oppfordring

Dette må vi tørre å snakke om! I butikken, på jobben, rundt middagsbordet og i valgkampen. For dette er ikke hysterisk. Dette er helt rasjonelt alarmerende. Og hvis vi ikke setter noen grenser for hvem som får eie samfunnet vårt – da vil vi en dag våkne opp i et system vi ikke lenger har nøkkelen til selv.

Nord for Matfatet