Fredagstanker fra Langslett Gård
Noen ganger tyr også vi til gatekjøkkenet.
Eller til ferdigretter som Jacobs Utvalgte kjøttkaker eller Industriens hjemmelagde lapskaus.
Vi vet at det ikke er ekte vare – men det metter der og da. Det er raskt, enkelt, og for mange er det unntaket, ikke regelen.
Problemet oppstår når politikken begynner å ligne på akkurat det:
Et døgnåpent gatekjøkken som stadig forsøker å overbevise deg om at det er sunt.
Og nå kommer det med ny distriktssmak, klimasertifisering og kjærlighetsgaranti på menyen.
Marit Kolby sier det godt:
Jo flere helsepåstander som står på pakken – jo mer bør du være på vakt.
«70 % fullkorn!»
«35 % mindre sukker!»
.«Kun 10 % fett!»
«Høyt protein-innhold!»
Politikken i 2025 er blitt akkurat sånn.
«Sterkere distrikter!»
«Grønt skifte!»
«Frihet og valgfrihet!»
«Redde velferden!»
Men åpner du pakken, finner du det samme gamle råstoffet:
Raffinert i Brussel, tilsatt PR-fortykningsmiddel fra PwC og servert med festtaler, økologisk agurknytt og kunstig partiprogram-søtning – direkte fra kostholdsrådene.
EMV-politikk: Samme innhold, ny etikett
Anders Nordstad har satt ord på dette i dagligvarebransjen:
Butikkjedene lager sine egne merkevarer – EMV – for å maksimere fortjenesten og presse ut produsentene.
Samme pakke, nytt navn, tilsynelatende lavere pris (på en god dag), og «samme» råvare (de ønsker at du skal tro det) – men poenget er at verdiene flyttes fra bonden til kjedekontorene.
Og akkurat dét skjer i politikken også.
De etablerte partiene har blitt Løvebakkens egne merkevarer:
– Arbeiderpartiet – Norsk Fellesskap
– Høyre – Styringsdyktig
– FrP – Folkets Lavpris
– Senterpartiet – Tradisjonsmat med distriktssmak
Ulike innpakninger, samme innhold og
spesialdesignet for å presse ut originalene – de som faktisk står for noe.
Litt krydder fra menyen 2025:
Senterpartiet lover skattelette for bygda og boligløft i småkommuner.
Det høres flott ut. Men hvorfor fikk de det ikke til da Vedum satt med både nøklene og kassa som finansminister?
Høyre selger «styringsdyktighet», men gjenbruker gamle retter:
skattekutt til de rikeste, privatisert helse, og en tro på at «vekst» automatisk løfter alle båter –
også de som allerede ligger med kjølen i været.
FrP frir til bilister og bompengemotstandere, men glemmer å forklare hvordan vi skal ha veier uten inntekter.
De vil bygge landet, men starter med å rive skattegrunnlaget og sette velferdstilbud på anbud.
Arbeiderpartiet lokker med kjærlighetsgaranti på sykehjem og 3000 nye lærere –
men helsehusene legges ned, og lærerkrisen biter fra seg i distriktene. Hva hjelper en god intensjon, hvis det ikke følger verktøy med?
Så hva gjør vi med det?
Vi må begynne å lese innholdsfortegnelsen.
Hvem tjener egentlig på disse løftene? Hva er konsekvensene for dem som står nærmest jorda?
Er det reell næring for landet – eller er det bare retorisk erstatningsstoff?
Og hva med allergenene?
Hvem tåler egentlig denne politikken?
– Ikke småbøndene
– Ikke familiene som prøver å leve av jord og melk
– Ikke bygdene med dårlig vei, færre barnehager og strupte fagmiljø
– Ikke ungdommen som vil bygge hus, men møter krav, reguleringer og banker som sier nei
Vi tåler alle en ferdigmiddag i ny og ne.
Men ultraprosessert politikk – det har vi faktisk ikke råd til lenger.
Neste gang du står i valglokalet: Sjekk innholdsfortegnelsen.
Er det ekte vare – eller enda en billig erstatnings EMV fra Løvebakken?
Nord for Matfatet 
Legg igjen en kommentar