Fredagstanker fra Langslett Gård
I dag melder Nationen at Norsk Sau og Geit raser etter at politiet har henlagt en sak der to hunder rev og skadet en saueflokk på beite. Flere sau døde, andre ble skadd. Hundene kom seg ut på beite mens eier var til stede – men politiet konkluderte med at ingen kunne holdes ansvarlig
Og man må spørre: Er det virkelig slik at dyra våre bare har rettsvern – hvis det finnes en bonde å klandre?
I Sortland ble saken jeg nevner over henlagt – og ingen ble holdt ansvarlig, selv om flere sau døde etter et hundeangrepet.
I Troms ble en sauebonde nylig dømt til 75 dagers fengsel for å ha felt ei gaupe bare meter fra fjøsdøra, etter gjentatte rovdyrtap i flokken hans.
Det han gjorde var ulovlig, ja. Men hvor var reaksjonen da dyra hans ble drept, gang på gang? Hvor var rettssikkerheten for dyrene og for bonden da? Hvilken offentlig instans brydde seg uten om påtalemakta?
Foto: Kurt Solheim. Lam angrepet av gaupe i Kvænangen. Bildet er kun ment som illustrasjon og har ingen tilknytning til saken der bonden ble dømt.
Når ansvar blir ensidig
Dette handler ikke om å forsvare ulovlige handlinger. Det handler om proporsjoner. Om rettferdighet.
Om hvordan systemet reagerer med full tyngde når bonden gjør en feil – men trekker på skuldrene når det er andre som utsetter husdyra våre for lidelse og død. Det spiller nesten ingen rolle hva som faktisk har skjedd – så lenge det finnes en bonde å stille til ansvar. Da våkner presse, tilsyn, politi og opinion. Men når sau dør av rovdyr og løse hunder, eller når kua lider som følge av forsøpling med øl- og brusbokser i enga, nøyer systemet seg med en svak beklagelse – og lar ansvaret forsvinne i tåka. Detter er ikke rettferdig, det er ubalanse!
Arbeidspress og fraværende sosial forståelse
Og midt i alt dette står bonden – alene. Som dyrepasser, miljøforvalter, krisehåndterer, jurist, terapeut og systembærer. Uten ferie, uten sikkerhetsnett, og med ansvar for alt som skjer, også det han/henne ikke rår over. Det finnes knapt en yrkesgruppe med større arbeidspress og mindre sosial forståelse.
Mange bønder og småbrukere jobber 365 dager i året – ofte i to jobber samtidig. Ikke fordi de er martyrer, men fordi de må. Når «helg» betyr at du endelig kan jobbe på gården, fordi ukas lønnede arbeid går til å dekke regninger hjemme og i fjøset, da handler det ikke om latskap. Da handler det om et system som ikke verdsetter de 7 promillene som faktisk produserer mat til resten av oss
Så når mediene roper: “Bonde siktet etter funn av dyr døde” – kanskje vi skulle spørre: Hva har skjedd i forkant? Hvilket press, hvilket fravær – og hvilken utmattelse eller fortvilelse ligger bak? Ikke for å frita bonden for ansvar, men for å forstå det før vi dømmer
Foto: Kurt Solheim. Illustrasjonsbilde fra da gaupa angrep sauene hans i 2018. Bildet har ingen direkte tilknytning til saken der bonden ble dømt.
For det jeg ser – og det jeg frykter – er ikke først og fremst ondskap. Det er nedsmelting både personlig, økonomisk og psykisk. En stillferdig kollaps som skjer bak fjøsdøra, langt unna flomlysene. En kollaps som ikke gir rettsvern, med mindre den kan brukes mot bonden.
Rettssikkerhet må gjelde begge veier.
Også når det er systemet som svikter. Også når det er bonden og beitedyra hans som står igjen uten forsvar. Det burde ikke være for mye å be om.
God helg fra Langslett Gård v/Kjetil
Nord for Matfatet 
Legg igjen en kommentar